Skriv inn din e-post
Produkter
Finn blant alle våre produkter
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
I en verden av USB, trådløst og gigabithastigheter kan RS232 føles som noe fra et museum. Og ja, standarden ble introdusert allerede på 1960-tallet. Men likevel lever den videre, ofte der det virkelig gjelder: i industri, laboratorier og robuste systemer. Jeg tror at serieportens robusthet, sammen med den økende trenden med å koble opp ting som aldri tidligere har vært tilkoblet, har gjort det umulig å unngå å måtte bli kjent med den fra tid til annen. Det skjer imidlertid sjelden med et romantisk-nostalgisk blikk, så la oss prøve å gjøre møtet med serieporten litt hyggeligere.
I begynnelsen og langt inn på 2000-tallet kom alle PC-er utstyrt med minst én serieport og én parallellport, i tillegg til tilkoblinger for mus, skjerm og tastatur. Serieporten, oftest kalt RS232 (men også V.24), er en standard for seriell kommunikasjon, altså at data sendes én bit om gangen over samme leder, mellom to enheter. På denne måten skilte den seg fra parallellporten, som i stedet sender flere biter samtidig, parallelt med hverandre. Generelt ble serieporten brukt til modem og parallellporten til skrivere, selv om det finnes mange unntak og alternative bruksområder.

Når du i dag støter på serieporten, sitter den oftest i eldre utstyr eller en eller annen maskin, eller så brukes den som "out-of-band-port" for lokal konfigurasjon eller nødinngang til ellers toppmoderne IT-utstyr. Det du da står overfor, er ofte ett av to ulike ønsker: å koble enheten til sentral overvåking via IP-nettet, LoRaWAN, mobilnett eller å koble til den bærbares USB-port for lokal konfigurasjon.
Det kan virke som en enkel oppgave, og det er det som oftest, men noen ganger fungerer det ikke å bare plugge inn en "konverter", og noen ganger passer ikke engang portene fysisk sammen. Da må du ha kontroll på noen detaljer: kontaktene, koblingsskjemaet eller pinout-diagrammet, DTE og DCE samt håndtrykking.
DTE og DCE, slik forkortes de to sidene av en naturlig seriell kobling der DTE normalt er PC-ens serieport og DCE modemets tilkobling eller en annen periferienhet. Visuelt kan du skille dem fra hverandre gjennom kontaktens kjønn: DTE har pinner (hann) og DCE hylser (hunn). Fordelen når en DTE møter en DCE er at kabelen er rettkoblet, altså at pinne 1 går til hylse 1 og så videre. Så langt er det sjelden noen problemer, men når du kommer med USB-RS232-konverterkabelen din for å koble til den bærbare og ser at kjønnene ikke stemmer overens, da har du sannsynligvis en situasjon der to av samme type (to DTE-er eller to DCE-er) møtes, og en spesialkabel må finnes frem...
…og her begynner det morsomme – eller frustrerende, avhengig av dagsformen.
En klassisk DB9-kontakt inneholder signaler som TxD (Transmit Data), RxD (Receive Data), GND (jord) og en rekke styresignaler som RTS, CTS, DTR og DSR. Det er her mange snubler, fordi alle disse ikke alltid brukes, men når de først trengs, da er det alvor. I enklere applikasjoner holder det ofte med tre ledere: Tx, Rx og GND. Men i mer krevende miljøer brukes maskinvarehåndtrykking via RTS/CTS for å sikre at ingen data går tapt.
Og det er nettopp her begrepet håndtrykking kommer inn.
I motsetning til moderne grensesnitt der mye “bare fungerer”, krever RS232 noen ganger litt mer finesse. Håndtrykking handler om hvordan enhetene blir enige om når data kan sendes. Det finnes to hovedtyper:
Hvis disse ikke stemmer overens mellom enhetene, kan resultatet bli alt fra uteblitt kommunikasjon til merkelige tegn i terminalvinduet. Og det er ofte her feilsøkingen begynner.

Når to DTE-enheter skal snakke direkte med hverandre (for eksempel to datamaskiner, eller en datamaskin og en moderne enhet som oppfører seg som DTE), holder det ikke med en rett kabel. Da trengs en såkalt nullmodemkabel (eller null modem-kabel), der sende- og mottaksledninger krysses. I praksis betyr det at Tx på den ene siden kobles til Rx på den andre og omvendt.
Avhengig av implementasjon kan også styresignaler krysskobles, noe som gjør at det finnes flere varianter av nullmodemkabler. Her gjelder det å vite hva utstyret faktisk forventer.
For at kommunikasjonen skal fungere, må begge sider være enige om hvordan data skal tolkes. Det handler om innstillinger som:
Den klassiske innstillingen “9600 8N1” er noe av en bransjestandard og fungerer i mange tilfeller, men langt fra alltid. Feil innstillinger gir ofte resultater som ser ut som ren hieroglyfdata. Men hvis du skal gjette, er det best odds på 9600 bps hastighet, åtte databiter, ingen paritet og én stoppbit, altså 9600 8N1.
Så hvorfor lever denne “dinosauren” videre? Svaret er egentlig ganske enkelt: den fungerer. RS232 er enkel, forutsigbar og ekstremt robust i riktig miljø. Den krever ingen drivere i sin mest grunnleggende form, den er lett å feilsøke med riktig verktøy, og den har vært standard så lenge at den sitter dypt forankret i utallige systemer verden over.
I industrielle miljøer, innen medisinteknikk, i laboratorieutstyr og i nettverksutstyrets konsollporter er RS232 fortsatt et selvfølgelig innslag. Og så lenge disse systemene lever videre, kommer også serieporten til å gjøre det.
Når du står der med adapteren, kabelen og utstyret som nekter å snakke med hverandre, tenk på følgende:
Og kanskje viktigst av alt: Ikke gi opp for tidlig. RS232 kan være litt av en prøvelse, men når det først fungerer, føles det nesten som om man har temmet et stykke IT-historie :-).
Serieporten kan være gammel, men den er langt fra irrelevant. Snarere er den et bevis på at enkel og robust teknologi ofte overlever sine mer avanserte etterfølgere. Og et sted der, i møtet mellom gammelt og nytt, fortsetter RS232 å spille en liten, men viktig rolle. Ikke minst for oss som av og til må gå tilbake til grunnleggende prinsipper for å få helheten til å fungere.
Her nedenfor byr vi på noen nyttige tabeller over de vanligste koblingene:
Nedenfor finner du vanlige RS232-koblinger for DB9 og DB25, inkludert rett kabel mellom DTE og DCE, null modem med og uten maskinvarehåndtrykking samt en klassisk AT-kabel mellom DB9 og DB25.
Rett 1:1-kabel mellom DTE, for eksempel PC eller terminal, og DCE, for eksempel modem.
| Signal | Beskrivelse | DB9 DTE | DB9 DCE | DB25 DTE | DB25 DCE |
|---|---|---|---|---|---|
| RXD | Receive Data | 2 | 2 | 3 | 3 |
| TXD | Transmit Data | 3 | 3 | 2 | 2 |
| GND | Signaljord | 5 | 5 | 7 | 7 |
| RTS | Request To Send | 7 | 7 | 4 | 4 |
| CTS | Clear To Send | 8 | 8 | 5 | 5 |
| DTR | Data Terminal Ready | 4 | 4 | 20 | 20 |
| DSR | Data Set Ready | 6 | 6 | 6 | 6 |
| DCD | Carrier Detect | 1 | 1 | 8 | 8 |
| RI | Ring Indicator | 9 | 9 | 22 | 22 |
Krysskoblet DTE ↔ DTE-kabel med maskinvarehåndtrykking via RTS/CTS samt DTR/DSR/DCD.
| Signal | DB9 side A | DB9 side B | DB25 side A | DB25 side B |
|---|---|---|---|---|
| TXD → RXD | 3 | 2 | 2 | 3 |
| RXD ← TXD | 2 | 3 | 3 | 2 |
| GND | 5 | 5 | 7 | 7 |
| RTS → CTS | 7 | 8 | 4 | 5 |
| CTS ← RTS | 8 | 7 | 5 | 4 |
| DTR → DSR + DCD | 4 | 6 + 1 | 20 | 6 + 8 |
| DSR + DCD → DTR | 6 + 1 | 4 | 6 + 8 | 20 |
Minimal nullmodemkabel uten maskinvarehåndtrykking. Flytkontroll skjer i programvaren.
| Signal | DB9 side A | DB9 side B | DB25 side A | DB25 side B |
|---|---|---|---|---|
| TXD → RXD | 3 | 2 | 2 | 3 |
| RXD ← TXD | 2 | 3 | 3 | 2 |
| GND | 5 | 5 | 7 | 7 |
Vanlig kabel mellom for eksempel PC med DB9 og modem med DB25 for AT-kommandoer og klassisk RS232-kommunikasjon.
| Signal | DB9 (DTE) | DB25 (DCE) | Retning |
|---|---|---|---|
| TXD | 3 | 2 | DTE → DCE |
| RXD | 2 | 3 | DCE → DTE |
| GND | 5 | 7 | Felles |
| RTS | 7 | 4 | DTE → DCE |
| CTS | 8 | 5 | DCE → DTE |
| DTR | 4 | 20 | DTE → DCE |
| DSR | 6 | 6 | DCE → DTE |
| DCD | 1 | 8 | DCE → DTE |
Hvis du vil vite mer om seriell kommunikasjon, hvordan man kobler serielle enheter til en IoT-plattform, forlenger RS232 over IP-nettet, feilsøker eller bare vil ha laget en spesialkabel, så ta kontakt med oss med en gang. Vi er lett å nå og svarer raskt i chat, e-post eller telefon: +47 55 50 91 50
Husk også å lese artikler i kunnskapsbanken og abonnere på nyhetsbrevet
© Copyright 2026-04-20, innholdet er beskyttet i henhold til lov om opphavsrett.