Kundeservice +47 55 50 91 50
Testing og verifisering
-
Nettverk
-
Koaksialkabel og kontakter
-
SFP for alle behov
-
Energisystemer og lading
-
Datasenter og serverhaller
-
IP-alarm og fjernkontroll
-
Testing og verifisering
-
Ergonomi og komfort
-
Maksimal fremkommelighet i nettverket
-
Tryggere miljøer
-
Kundetilpassede løsninger
-
IoT – Internet of Things
-
Tilbehør og grensesnitt
-
AV over IP
Lyd, støy og desibel
Lyd er vibrasjoner i et medium, som oftest luft, men også vann og faste stoffer. Disse bølgene oppfattes av øret vårt og tolkes av hjernen som lyder. Lyd kan variere i frekvens (tonehøyde) og amplitude (lydstyrke).
Lyd er en viktig del av hverdagen vår. Den kan være behagelig, som når vi hører på musikk eller fuglesang, eller den kan være uønsket og skadelig, som ved støy fra trafikk, byggeplasser eller industrielle prosesser. Støy er mer enn bare en irritasjon – den kan ha alvorlige konsekvenser for helsen vår, spesielt hvis vi blir utsatt for den over lengre perioder.
Støy er ofte subjektivt – det som er støy for én person, kan være akseptabelt eller til og med behagelig for en annen. Likevel er det enighet om at visse typer støy, spesielt ved høye nivåer, kan være skadelige for både fysisk og psykisk helse.
Lydbølger har følgende egenskaper:
- Frekvens (Hz): Antall svingninger per sekund. Høy frekvens gir en lys tone, lav frekvens gir en mørk tone.
- Amplitude: Styrken på lydbølgen, som påvirker hvor høy lyden er (målt i desibel, dB).
- Bølgelengde: Avstanden mellom to bølgetopper.
- Hastighet: Lyden beveger seg med ulik hastighet i forskjellige medier. I luft ved romtemperatur er hastigheten ca. 343 m/s
Hvordan er desibel-skalaen oppbygget, og hvordan skal vi tolke denne?
Desibel (dB) er en logaritmisk skala som brukes for å måle lydnivå. Fordi menneskeøret kan oppfatte ekstremt store variasjoner i lydstyrke, brukes en logaritmisk skala i stedet for en lineær skala. Så vi kan da si at 0 dB, er vårt referansenivå (den svakeste lyden vi kan høre), mens 10 dB er da 10 ganger sterkere enn 0 dB, og at 20 dB er 100 ganger sterkere enn 0 dB.
Noen typiske lydnivåer målt i desibel som ofte benyttes om referanser:
- 0 dB: Hørselsterskel (svakeste lyden vi kan høre)
- 10dB Bladrasling
- 30 dB: Hvisking eller stille bibliotek
- 60 dB: Normal samtale
- 85 dB: Trafikkstøy, risiko for hørselsskade ved langvarig eksponering
- 100 dB: Motorsag, motorsykkel eller høy musikk på konsert
- 120 dB: Flymotor, smertegrense for lyd
- 140dB Jetfly på nært hold som gir akutt høresskade
Helsekonsekvenser av støy
Helsekonsekvenser som kan oppstå ved langvarig eksponering av støy er mange, og kan medføre både fysiske og psykiske plager. Det kan også medføre at viktig informasjon går tapt og problemer med kommunikasjon og feil kan oppstå. Det kan være forskjeller i hvordan vi definerer risikoene, men det er en bred enighet disse problemstillingene.
- Hørselstap: Den mest kjente konsekvensen av støy er hørselsskade. Dette kan være midlertidig eller permanent, avhengig av lydnivået og eksponeringstiden.
- Stress og søvnproblemer: Støy kan øke stressnivået og forstyrre søvn, noe som kan føre til utmattelse, konsentrasjonsvansker og redusert produktivitet. Dette kan være kritisk på arbeidsplassen og store utfordringer for studenter.
- Hjerte- og karsykdommer: Langvarig eksponering for støy har blitt knyttet til økt risiko for høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer. Ofte er symptomene små og vanskelig å oppdage for ikke medisinsk personell.
- Psykiske plager: Støy kan bidra til angst, irritabilitet og redusert mental helse. Dette går igjen utover trivsel og produktivitet.
- Kommunikasjonsproblemer: Høye lydnivåer kan gjøre det vanskelig å kommunisere, noe som kan føre til misforståelser og økt risiko for ulykker på arbeidsplassen.
Hvordan redusere risikoen for støyrelaterte helseplager?
Det første steget i å redusere mulig skadelig støy fra en kilde er å måle den. Du må finne en måte å måle støyen i miljøet der du bor, arbeider eller driver virksomhet. En lydnivåmåler, også kjent som en desibelmåler, kan hjelpe deg med dette. Dette instrumentet brukes til å måle støynivåer i miljøet, slik at du kan ta skritt for å redusere dem. Det finnes en rekke ulike varianter å velge mellom i henhold til hva du ønske å oppnå. Enkle håndholdte enheter gir deg umiddelbart svart på hvordan lydnivået er akkurat der og da. Krever ingen til minimal forkunnskap er og er gjerne det foretrukket begynner instrumentet for lydmåling.
Personlige dosimeter er tiltenkt at du går med den f.eks. gjennom en hel arbeidsdag og vil gi deg en god oversikt over hvordan støybildet er over en gitt tid.
En lydlogger vil tilby en kontinuerlig overvåking over tid med gode rapportmuligheter for enten eget bruk i arbeidet med støyutfordringer. Eller som vedlegg i en rapport som kan benyttes til myndigheter eller f.eks. prosjektledere i bygge bransjen. Dette kan være alt fra nybygg, renovering, restaurant, nattklubb, skole eller andre som ønsker er god oversikt over støy eksponering.
Du kan lese mer om de ulke lydmåler variantene og hva som skiller de på denne lønningssiden vår: Støy- og lydnivåmålere
Når vi har fått en god oversikt på støysituasjonen er det neste steget å gjøre noe. For å beskytte oss mot de negative effektene av støy, er det viktig å iverksette tiltak både på arbeidsplassen og i offentlige miljøer. Her er det mange metoder, men noen av de mest anvendte er:
1. Redusere støy ved kilden
Den mest effektive måten å begrense støy på er å redusere den ved kilden. Dette kan inkludere:
- Bruk av bedre og mer moderne maskiner og utstyr på arbeidsplassen.
- Isolasjon av støyende utstyr eller prosesser.
- Begrense trafikkstøy gjennom støyreduserende veidekker eller andre fysiske innretninger.
2. Tekniske løsninger
Tekniske tiltak kan bidra til å dempe støyen før den når mennesker. Eksempler inkluderer:
- Lydabsorberende materialer på vegger, tak og gulv.
- Støyskjermer eller barrierer rundt støyende områder.
- Lydisolering av bygninger i nærheten av støyende miljøer, som flyplasser eller motorveier.
3. Organisatoriske tiltak
På arbeidsplasser kan organisatoriske tiltak hjelpe til med å begrense eksponering for støy:
- Roterende arbeidsoppgaver for å redusere tiden hver ansatt er utsatt for støy.
- Planlegge støyende aktiviteter til tider når færre mennesker er til stede.
- Opprette støyfrie soner hvor ansatte kan ta pauser.
4. Personlig verneutstyr
Når støyen ikke kan elimineres, er personlig verneutstyr et viktig verktøy. Dette inkluderer f.eks.
- Ørepropper eller hørselvern, som kan redusere lydnivået med. Her er det viktig med regelmessig opplæring i korrekt bruk av verneutstyr.
5. Overvåking og håndheving
Regelmessig måling av lydnivåer er avgjørende for å identifisere problemområder og sikre at tiltakene fungerer. Arbeidsgivere og myndigheter bør:
- Gjennomføre regelmessige støymålinger.
- Følge lovpålagte grenseverdier for støy, som i Norge er satt til 80 dB for å unngå hørselsskade over tid.
- Sørge for at regler og retningslinjer håndheves
6. Bevisstgjøring og opplæring
Å øke bevisstheten om støyens helsekonsekvenser er avgjørende. Dette kan inkludere:
- Opplæring av ansatte om risikoen for støy og hvordan de kan beskytte seg.
- Informasjonskampanjer i offentlige miljøer for å fremme støyreduserende atferd.
Noen områder er enklere enn andre å identifisere problemene og gjøre noe med dem. Øverste leder uansett organisasjon bør gjøre det man har mulighet til. Også i offentlige miljøer, som byer, parker og transportknutepunkter, er støy en utfordring som krever samfunnsorienterte løsninger. Byplanlegging kan spille en viktig rolle, for eksempel ved å:
- Plassere boligområder unna høyt trafikkerte veier eller industriområder.
- Opprette grønne soner, som parker, lekeplasser korrekt utformet, som fungerer som naturlige støyskjermer.
- Promotere bruk av kollektivtransport og elektriske kjøretøy for å redusere trafikkstøy.
Husk også at kjæledyr har bedre hørsel enn oss mennesker og gjør nødvendige tiltak.
For eksempel er hunder lydsensitive og skal ikke utsettes for vedvarende støy over 65dB. Eksempler på vedvarende støy kan være dur fra faste installasjoner som pumper, maskiner, avspilling av musikk som vedvarer i mer enn 10% av et døgn. Dersom du mistenker at lyden kan være sjenerende bør du gjerne foreta en måling.
Før vi avslutter artikkelen så vil vi forsøke å gi en forklaring hvorfor det er store prisforskjeller mellom de ulike instrumentene for lydmåling. Og husk gjerne å sjekke om lydmåleren din har mulighet for kalibrering eller ikke. Dette er noe som ofte skiller de rimeligste mot de mer profesjonelle.
Hvorfor kalibrere en lydnivåmåler?
Kalibrering av en lydnivåmåler sikrer nøyaktige og pålitelige målinger. Over tid kan målerens følsomhet endres, noe som fører til feilaktige avlesninger. Kalibrering innebærer å sammenligne målerens avlesninger med en kjent standard og justere den etter behov. Du kan enten kalibrerer selv med egnet tilbehør, eller du kan kontakt oss og få kalibrering via upartiske laboratorier.
Forskjellen mellom smarttelefonapper og lydnivåmålere.
Mens smarttelefonapper kan gi en grov estimering av støynivåer, er dedikerte lydnivåmålere mer presise og pålitelige for profesjonelle målinger som miljøstudier og arbeidssikkerhetsovervåking. Smarttelefonapper er mer egnet for hverdagsbruk, for eksempel å vurdere om støynivået er passende.
Hvis du er usikker på hvilket instrument du bør velge er det som alltid bare å ta kontakt med oss for veiledning. Dette er en del av vår service og for deg som kunde 100% gratis.
© Copyright 2025-02-26, innholdet er beskyttet i henhold til loven om opphavsrett.
