Skriv inn din e-post
Produkter
Finn blant alle våre produkter
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
Det første spørsmålet man bør stille seg, er egentlig: Fiber eller kobber? Fiberkabelen, med sin nesten grenseløse fremtidssikring og mulighet for veldig lange strekk, gir deg også den beste beskyttelsen ved tordenvær, men den er litt mer komplisert å arbeide med – hvis du ikke kjøper en kabel i ønsket lengde med ferdigsveisede kontakter, naturligvis. Kobberkabelen krever bare enkle og billige verktøy, av og til ingen verktøy i det hele tatt, for selve termineringen, men den er begrenset med makslengden på 100 meter. Eller egentlig mindre enn 100 meter, siden man må inkludere tilkoblingskablene til utstyret i den totale kabellengden. Så si 90 meter, så har du rom for fem meter lange patchkabler i begge ender. I tillegg øker du risikoen for at et lynnedslag i nærheten forplanter seg til alle kobbertilkoblede bygninger, selv om risikoen er minimal og man nesten ikke trenger å hensyn til den. Iallfall ved installasjoner i privatboliger, hvor virksomheten vanligvis ikke er kritisk for rikets sikkerhet. Men det kan fort oppstå en stor familiekrise hvis internett slutter å fungere, så du må selv vurdere hva som er viktigst.
Med installasjonen utført på riktig måte, med veggbokser og termineringer i henhold til reglene, så får du materialet til kobberalternativet til nesten en åttendedel av prisen. Vi kan naturligvis ikke bestemme hva du bør velge, men det er klart at behovet for beskyttelse mot lynnedslag, fremtidssikkerhet og maksimal lengde veier tungt for å velge fiber. Naturligvis kan man redusere avstanden til kobber både ved å jukse og ta snarveier, men det blir aldri dødt løp mellom de to.
Utendørskabel for kobbernett har to unike egenskaper som vanlig innekabel ikke har: UV-beskyttelse og tetning. UV-beskyttelsen trenger du hvis kabelen blir utsatt for direkte sollys, og tetning trenger du hvis kabelens ender plasseres utendørs. Selv om man graver ned mesteparten av kabelen eller legger den i rør/slange (som anbefales), så er det likevel slik at den gjerne blir synlig over korte avstander eller overganger. Derfor er det smart å velge UV-beskyttelsen som utendørskabelen har, slik at du slipper å se kabelen forvitre etter to år i solen. Tetningen har du mindre nytte av, siden endene vanligvis er montert i boksen innendørs, noe som gir lavere risiko for kondens og vanninntrening.
Det kan virke selvmotsigende at det finnes tre ulike kabeltyper for de to hastighetsklassene 1 og 10 Gbps, og i tillegg kan man velge skjermet eller uskjermet. Det skyldes delvis at tekniske standarder og produksjonsindustrien ikke har gått i takt. Mens kabelprodusentene relativt raskt har kunnet produsere en kabel, har produsentene av uttak og kontakter hatt større problemer med å oppfylle kravene. Derfor kan du i dag kjøpe Cat7A og Cat8 som metervare, men ingen passende RJ45-kontakter.
Det er dessverre en utbredt, men feilaktig oppfatning at man trenger Cat6 for å kjøre gigabit. Cat5e har tilstrekkelig ytelse og er produsert for gigabit, men Cat6 skader naturligvis ikke. Cat6-kabelen gir også gigabit, men med litt større sikkerhetsmargin enn Cat5e. Det er også en forskjell rent fysisk, siden Cat5e-kabelen vanligvis er noen millimeter tynnere enn Cat6, og Cat6A er noen millimeter tykkere enn Cat6, noe som kan spille inn ved gjennomføringer og kontakteringer. De innvendige parene er også mer tvinnet jo høyere Cat-nummer du bruker, noe som mange opplever som utfordrende ved selve termineringen. Vi anbefaler gjerne Cat6-kabelen, som i dag er veldig rimelig og gir tilstrekkelig fremtidssikkerhet, slik vi ser det.
Vi anbefaler at du beskytter kabelen ved å legge den i rør. Det finnes naturligvis mange egnede trekkrør hos faghandlerne, men for en vanlig nettverksturist med begrenset budsjett finnes det noen kroner å spare ved å bruke en vanlig hageslange isteden. Finn fram støvsugeren og fiskestangen, og knytt fiskesnøret fast i noe lett som får plass i slangen. Mål opp hvor mye av fiskesnøret du trenger, så vet du når du har kommet gjennom.
Lag deretter en enkel adapter mellom støvsuger og slange ved hjelp av papprøret fra tørkepapirrullen. Skjær et snitt i halve lengden på rullen, og form den som en trakt rundt slangen. Bruk duct tape slik at det blir lufttett. Nå kan du suge gjennom snøret og bruke det når du skal trekke kabelen. Gjør dette før du graver ned slangen, siden den fort kan bli deformert av jord og steiner, slik at det blir vanskelig å suge gjennom fiskesnøret. Trikset med støvsuger og vannslange fungerer opp til 30–40 meter. Blir avstanden lengre, får støvsugeren problemer med å skape tilstrekkelig trykk, men jo tynnere snøre og jo bedre festeanordning du bruker, desto enklere blir det. Slangens tykkelse spiller også inn. Hvis du velger en hard slange med samme diameter som støvsugerslangen, kan du problemfritt bruke metoden opp til 100 meter.
Med dette som utgangspunkt får du gode forutsetninger for å velge riktige materialer når du skal ekspandere nettet til en ny bygning. Bruk uskjermet kabel hvis det ikke finnes gode grunner til å ikke gjøre det. Da slipper du problemer med jordstrømninger og andre mystiske fenomener som en skjermet kabel kan medføre.
Til slutt. Ta kontakt hvis du lurer på noe eller trenger hjelp til å velge materialer. Vi er enkle å få tak i, og vi svarer umiddelbart på telefon, e-post og chat.