Skriv inn din e-post
Produkter
Finn blant alle våre produkter
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
En vanlig nettverkskabel blir ofte sett på som uforgjengelig og at den kan behandles hvordan som helst under installasjon, noe som selvsagt ikke stemmer. Kabelen bør ikke monteres med for skarpe bøyer, og den bør heller ikke stiftes eller strammes for hardt. Da risikerer man ikke bare at kabelen eller uttaket blir ødelagt, men også at parsnoningen inni kabelen påvirkes, noe som gir dårligere ytelse.
Bøyeradius for kabling er den minste bøyeradius en kabel tåler uten å ta skade, noe som forlenger levetiden og opprettholder ytelsen. Riktig bøyeradius forhindrer sprekker, knekk og andre skader som kan oppstå ved for skarpe bøyer. En for hard bøying kan føre til dårligere signaloverføring og pålitelighet.

Ifølge de europeiske standardene EN 50173-1 (som i Sverige heter SS-EN 50173-1 og i Norge NEK EN 50173-1), samt de underliggende kabelstandardene i IEC 61156-serien som disse henviser til, gjelder det at nettverkskabler av kategori 6 og 6A skal installeres uten å overskride en minste bøyeradius tilsvarende fire ganger kabelens ytre diameter (4 × OD) når kabelen er permanent installert. En større radius skal normalt brukes ved trekking eller under installasjon. Hensikten er å hindre at kabelens pargeometri påvirkes, slik at den elektriske ytelsen opprettholdes. Selve systemstandarden EN 50173 regulerer ikke bøyeradiusen direkte, men henviser til kabelstandardene i IEC 61156-5 og IEC 61156-6, der disse verdiene er fastsatt og gjelder uavhengig av om kabelen brukes i svenske eller norske installasjoner.
En typisk Cat6-kabel har en ytre diameter på omtrent 6 mm, noe som innebærer en bøyeradius på minst 24 mm (eller 48 mm for skjermet). Det kan høres mye ut, men i praksis er det forskjellen mellom et stabilt signal og et dempet nettverk med risiko for ytelsesproblemer. Den gamle tommelfingerregelen om at kabelen ikke skal bøyes mer enn at man kan legge en snusboks i bøyen, gjelder fortsatt – både for kobber og fiber.
For å forklare hvorfor skjermede kabler krever en større minimum bøyeradius enn uskjermede kabler, må vi analysere deres strukturelle forskjeller og de fysiske begrensningene som disse strukturene medfører.
1. Strukturell kompleksitet: Skjermede vs. uskjermede konstruksjoner
Den viktigste forskjellen mellom skjermede og UTP-kabler ligger i tillegget av et metallisk skjermingslag (f.eks. folie eller flettet netting) i skjermede kabler.
Denne skjermingen er viktig for å blokkere ekstern EMI (f.eks. fra industrimaskiner, lysrør eller kraftledninger) og forhindre signalkryssing mellom tilstøtende ledningspar.
Dette laget introduserer imidlertid betydelig strukturell stivhet sammenlignet med UTP-kabler, som utelukkende er avhengige av tvinnede par for interferensdemping.
UTP-kabler: Består av fire tvinnede kobberpar omsluttet av en tynn PVC- eller LSZH-kappe. De tvinnede ledningene gir grunnleggende EMI-skjerming (via fasekansellering), men gir minimal stivhet.
Skjermede kabler: Inkluderer en metallisk skjerming (folie eller flettet netting) viklet rundt de tvinnede parene, pluss en dreneringsledning (for jording). Denne skjermen gir kabelen tykkelse og stivhet, noe som gjør den mindre fleksibel enn UTP.
2, Mekaniske begrensninger: Beskyttelse av skjermen og signalintegriteten
Den metalliske skjermen i skjermede kabler er mekanisk følsom – overdreven bøying kan skade skjermen, svekke EMI-skjermingen eller forstyrre geometrien til det tvunnede paret (som er kritisk for signalintegriteten).
Her er grunnen til at en større bøyeradius er nødvendig:
Skjermskade: Å bøye en STP-kabel for skarpt (under dens minimumsbøyeradius) kan sprekke folien eller løsne fletten. En skadet skjerm mister evnen til å blokkere EMI, noe som fører til signalforringelse.
Integritet av avløpsledning: Avløpsledningen (som brukes til å jorde skjermen) går langs kabelens lengde. Skarpe bøyninger kan ødelegge eller koble fra avløpsledningen, noe som gjør skjermen ineffektiv (ettersom jording er kritisk for EMI-spredning).
UTP-kabler: Krever vanligvis en minimumsbøyeradius på 4–6 ganger kabelens ytre diameter (OD).
Skjermede kabler: Krever en minimum bøyeradius på 6–10 ganger ytterdiameteren (avhengig av skjermtype – folieskjermede kabler krever større radier enn flettede skjermede kabler)
Tradisjonelle vinklet patchkabler er støpt i en fast retning (for eksempel oppover eller til venstre). Det er ikke selve kabelen som er bøyd, men kontakten som er støpt i vinkel. Man reduserer rett og slett belastningen på kabel og uttak ved å bruke riktig utgangsvinkel.

Med en patchkabel i akkurat riktig vinkel slipper man å ta like mye hensyn til plassen foran et panel eller uttak. På samme måte reduseres risikoen for driftsavbrudd og ødelagte tilkoblinger på utstyr som står inntil en vegg.
For trange stifter eller hardt strammede strips kan gi de samme problemene som en for skarp bøy. En 7 mm spikerklammer passer for de fleste nettverkskabler, og strips bør alltid strammes med måte. De skal holde – ikke kvele. Bruk derfor egnet verktøy med moment når du strammer stripsene.
Tradisjonelle vinklet patchkabler løser noen plassproblemer ved at kontakten er støpt i en fast retning; opp, ned eller til siden. Men det krever at du har flere forskjellige varianter på lager. Et bedre alternativ som har kommet i senere tid, er patchkabler med fleksibel bøying. De har fått en støpt skinne som gjør at du bøyer den i ønsket retning, og den holder seg der. Da får du en mykere bøy i akkurat den retningen installasjonen krever.

Å ta hensyn til bøyeradius også når det gjelder kobberkabel handler ikke om overdreven forsiktighet, men om å opprettholde ytelsen og unngå unødvendige driftsforstyrrelser.
Vil du vite mer om spesialløsninger rundt nettverkskabling, eller har du spørsmål om kobber eller fiber generelt, så ikke nøl med å kontakte oss allerede i dag.
Vi er enkle å nå på chat, e-post eller telefon: 08 52 400 700.
Ikke gå glipp av artikler i Kunnskapsbanken – abonner på nyhetsbrevet
© Copyright 2025-11-05, innholdet er beskyttet etter lov om opphavsrett.