BNC

BNC-grensesnittet har vært med oss siden 1940 tallet. Designet og utviklet for å være robust og enkel i bruk. Fremdeles i dag er det et av de aller mest benyttede grensesnittene i alt fra måleinstrumenter, kommunikasjon og høyoppløsning video format som SDI.

BNC konnektoren er en av verdens mest anvendte RF-konnektorer innen mange ulike bransjer. Den er enkel i bruk og gir deg en god og sikker overgang til annen utstyr. BNC-konnektoren er ofte benyttet i testinstrumenter som oscilloskop, lyd generatorer og effektmålere etc.. Der det er behov for skjermet tilkobling og bruk av RF-signaler er BNC-grensesnittet sterkt representert og utbredt.

BNC-grensesnittet har mange gode egenskaper, men det aller beste er kanskje den mekaniske festemetoden ved bruk av en bajonettlås. Krever ingen verktøy; bare å plassere og dreie en kvart omgang. Dette forhindrer eventuelt uplanlagte utkoblinger ved eventuelle bevegelser av selve kabelen eller i nærheten av denne. For eksempel om bord på skip hvor det er konstante bevegelser er dette et eksempel på godt bruksområde.

BNC er også definert som en konstant impedans konnektor. Dette vil si at den har lik karakteristisk impedans gjennom hele konnektoren. Coax-kabler har også hva vi kaller karakteristisk impedans. Det vil si at alle RF signaler som går gjennom coax-kabelen ikke opplever forskjell mellom kabel og konnektor, som igjen er viktig for RF-overføringen ikke vil svekkes i signal eller skape unødvendige signalrefleksjoner.

BNC-konnektorn ble utviklet på 1940-tallet, og har fått navnet sitt grunnet festemetoden og designerne av grensesnittet. Bokstavene er forkortelse for Bayonet Neill Concelman, eller ifølge andre kilder står det for British/Bayonet Naval Connector. Uansett så er det et velprøvd grensesnitt som brukes den dag i dag. Grensesnittet BNC ble utviklet da bransjen ønsket en hardfør konnektor av høy kvalitet som kunne benyttes til en rekke applikasjoner og var fysisk mindre enn de eksisterende N og C variantene som var fysisk mye større. BNC er i bunn og grunn en mini versjon av C-konnektoren, som var bajonett versjon av N-konnektoren.

BNC-spesifikasjoner

Spesifikasjonene vil naturligvis variere fra de ulike produsentene, og det er viktig å kontrollere at BNC konnektoren er egnet til tiltenkt oppgave. Rent fysisk og visuelt kan det være vanskelig å se hva som skiller de forskjellige variantene. Det er mange parametere vi kan benytte for å finne den beste varianten til et spesifikt bruksområde. Først av alt, den kommer i to hovedvarianter:

50 Ohm
75 Ohm

Av disse variantene er det 50 ohm som er den mest utbredte. Typisk frekvensområde er opp til 4GHz, men det finnes varianter som tåler opp til 12 Ghz. Her er det viktig å sjekke datablader for å være sikker på at kvaliteten støtter de høyeste frekvensene.

Oppsummering av viktige parametere:

Kabel type: Coax
Tilkobling/feste: Bajonett
Vanlig frekvensområde: 0 - 4 GHZ
Diameter (Han): 14.0mm / 0.570 inches
Diameter (Hun): 11.1mm / 0.436 inches

BNC kommer i en rekke forskjellige formater. Ikke bare han- og hun, det finnes også adaptere og andre enheter som attenuator. BNC-plugger er designet ikke bare for å få rett impedans, men også for å passe en spesifikk coax-kabel. Derfor er det behov for å vite betegnelsen på både kabel og konnektor for å lage en komplett overføring. Som regel er selve kabelbetegnelsen skrevet på kabelen hver meter. Detter gjør det som regel enkelt å finne korrekt konnektor.

Det finnes både vanlige rette konnektorer, men også vinklet varianter. Rette varianten er mest brukt, men i installasjoner hvor det er utfordringer med plass kan vinklet konnektor benyttes som et godt alternativ og er plassbesparende. En vinklet konnektor gir noe mer tap enn en rett, noe som kan være viktig å ta hensyn til ved installasjon.

Hun-varianten av BNC er ofte det vi kaller chassis. Den er beregnet for å monteres i et panel eller boks. Selve signalet kommer via senterleder, og jordingen oppnås via panelet og hvor konnektoren er festet med en mutter. Chassis-konnektorene kommer enten som en skjøte adapter hun/hun eller som terminers på en kabel med krymp og lodding.

Terminering

Det er forskjellige termineringsmetoder når det kommer til BNC konnektorer, hvor alle har sine fordeler og ulemper. De mest vanlige er krymp, compression og clamp. Uansett metode er det viktig med korrekt avisolering og klargjøring av konnektor. I utgangspunktet er BNC en av de aller enkleste grensesnittene å jobbe med, da det kun er 1 senterleder og skjerm som skal terminers.

Clamp metoden er den raskeste, men kanskje ikke den beste. Her er senter pin som regel allerede montert, og alt som kreves for å terminere på kabel er å avisolere korrekt og skru fast konnektoren på kabelen med en fastnøkkel.

Compression gir en veldig frekvenstett og ofte vanntett terminering. Selve prosessen foregår at man terminerer i lengderetning av konnektoren med et egnet verktøy. Her det er lite slingringsmonn og det er viktig å velge konnektor i henhold til kabel med samkjørte dimensjoner.

Krymp er det mest anvendte termingeringsmetoden for BNC, og utføres enkelt med korrekt verktøy. Selve prosessen består i at man trer innpå senter pin og kryper denne fast. Og at ytterhylse krympes på ytterskjerm av kabelen. Det er viktig å benytte korrekt konnektor i henhold til kabel da fysiske dimensjoner varierer her. Noen produsenter leverer senter pin som er beregnet til å loddes fast på kabelens senterleder - sjekk alltid datablad hva som er den korrekte fremgangsmetoden.

Hvis du har spørsmål om BNC konnektorer eller coax-kabler, så kontakt oss allerede i dag, våre råd koster ikke noe ekstra, de inngår i prisen.

© Copyright 2022-10-07, innholdet er beskyttet i henhold til loven om opphavsrett.