Skriv inn din e-post
Produkter
Finn blant alle våre produkter
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
Andre måter å finne på
Så fort IP-kameraene dukket opp på markedet, mente man plutselig at den gamle infrastrukturen for CCTV med coaxkabler ikke kunne brukes lenger. Når eiendommer skal kobles sammen, graver man i dag gjerne ned fiber, men ofte uten å spørre seg hva som eventuelt allerede forbinder eiendommene, samt hvordan man kan bruke det eksisterende i tillegg, eller istedenfor. Et sløseri av eksisterende ressurser som det er vanskelig å forklare, og en dårlig utnyttelse av eksisterende investeringer – noe som i tillegg garantert fører til mer tidkrevende installasjon og høyere kostnader.
I dag finner vi for eksempel mange hunder kilometer møysommelig strekt telefonkabel både i bygninger og mellom dem, og samtidig vet folk knapt om at man kan få både høy hastighet, lange avstander og strømforsyning til utstyr ved hjelp av den gamle telefonkabelen. Det samme gjelder coaxkabelen, uendelige mengder kabler i både private og kommersielle bygninger ligger der som en skjult ressurs, klare til bruk. Hvordan kan man utnytte det?
Ta den eksplosjonsartede økningen i antall overvåkningskameraer de siste årene som et eksempel. Gamle installasjoner av analoge kameraer erstattes raskt av IP-baserte modeller. Det gir forbrukerne en rekke fordeler, som bedre oppløsning og grenseløs oppbygging, og samtidig ha det forutsetning for de mange skytjenestene, som ser dagens lys. Så det er enkelt å forstå suksessen. Kameraene er ofte plassert utenfor det vanlige nettverkets rekkevidde, og derfor tvinges man til å strekke ny LAN-infrastruktur. Lange kabelstrekk til enkeltuttak gjør at man bruker mye mer tid på et slikt uttak sammenlignet med et ekstra uttak i det vanlige kontornettet. Ofte strekkes det mer enn hundre meter kabel til kameraet, og da trenger man en aktiv forlenger for å komme helt fram. Dette scenariet er verken påfunnet eller overdrevet – vi ser det hver uke. Tenk nå over at det ved hvert nytt uttak faktisk satt et eldre, analogt CCTV-kamera med coaxkabel, og at det nå parallelt med denne ligger en eksklusiv, nyinstallert Cat.6 med nettverksuttak.
Den sjeldne, men smartere og mer omtenksomme installatøren stopper naturligvis opp og tenker «Finnes det en smart måte å utnytte den eksisterende infrastrukturen på?» før han later som om det gamle ikke er verd noe.
En tankeøvelse som i dette eksempelet hadde ført til en mye raskere installasjon med minimalt behov for nytt utstyr, uten at det går på bekostning av ytelsen, og uten at det gjør store innhugg i budsjettet.
Stadig større krav til hastighet og plass utfordrer den eksisterende infrastrukturen, og dette vil sannsynligvis ikke avta med tiden. Det er heller ikke vanskelig å gi et tilsvarende eksempel med fiber. Her er det allerede slik at det som opprinnelig ble gravd ned og strukket, ikke rekker lenger. Det stilles allerede krav til høyere hastighet, lengre avstand og bedre kapasitet. Tidligere fantasier om 1 Gb har blitt til virkelighet, og blitt ti 10 Gb, som igjen har blitt 40 Gb, og nå installeres allerede 100 Gb. Den beste måten å oppfylle disse raskt voksende kravene på, bør være å gå tilbake og optimalisere det man allerede har og kjenner til – eller hva? Å flerdoble båndbredden på eksisterende fiber uten noen negative konsekvenser kan i dag gjøres veldig enkelt ved hjelp av CWDM- og DWDB-teknologi. Du kan helt sikkert finne flere eksempler der den skjulte verden enkelt kan realiseres, slik at du slipper å belaste både miljø og kunder med unødvendige nyinstallasjoner.
Ikke stol på best-før-datoen. Smak på melken før du heller den ut!