USB ble født i en verden der datamaskinen allerede sto for det meste av intelligensen på skrivebordet, men i et virvar av ulike kabler til nødvendig tilbehør. Forenklet kan man beskrive klassisk USB som en vert-og-slave-logikk, selv om spesifikasjonene snakker om "host" og "device/peripheral". Verten initierer alle transaksjoner, og periferien svarer. Det er også derfor USB lenge var så elegant som skrivebordsstandard. Kompleksiteten kunne samles på vertssiden, mens periferiutstyret ble holdt relativt enkelt og billig. Men det som fungerte briljant ved et skrivebord, blir derimot mer komplisert i et nettverk.